Hvem er DTA?

DTA The Smart Move ble startet i Madrid i 1972 som et familieeid selskap. De første årene leverte de transportløsninger til spanske verft, først med importert utstyr og etter hvert med egne konstruksjoner.

I dag designer og produserer DTA AGV-er, mobile roboter og selvgående transportører. Utstyret er solgt til over 50 land og brukes blant annet i skipsbygging, jernbane, kjernekraft og infrastrukturprosjekter.

I 2024 ble DTA kjøpt av Enerpac Tool Group. Enerpac har lenge levert utstyr for å løfte, skyve og posisjonere tunge laster. Med DTA dekker de også selve flyttingen fra ett punkt til et annet.

Hydraulikkteknikk AS er offisiell distributør for Enerpac i Norge, også for DTA-teknologien. Vi tar også service på DTA-utstyr.

Hva leverer DTA?

Programmet er delt i fire grupper. Hvilken som passer, avhenger av lasten, underlaget og hvor ofte den skal flyttes.

AGV og mobile roboter

En AGV (Automated Guided Vehicle) er et førerløst kjøretøy som følger en fast eller programmert rute. Den passer best der samme transport gjentas, for eksempel mellom to stasjoner i en produksjonslinje.

DTA har alt fra små enheter til tunge plattformer. Tre eksempler:

• AGV Mouse: Kompakt AGV som trekker vogner. Har mecanum-hjul for presis manøvrering og byttbare batterisett.
• AGV 10 tonn: Helautomatisk, med motoriserte ruller som flytter elskap av og på.
• AGV 30 tonn: Laget for utendørs transport. Går på batteri, så det er verken drivstoff eller lokale utslipp.

AGV-ene kan navigere etter kabel i gulvet, magnetbånd, optiske linjer, kamera, laser med reflektorer eller GPS når de kjører ute. Flere enheter kan også gå sammen under én last. I luftfartsindustrien brukes dette blant annet til flykropper og seksjoner.

Tungtransportører

Dette er fjernstyrte eller førerstyrte kjøretøy for de tyngste lastene. DTA har fire varianter:

• Elektriske, 1 til 600 tonn: Batteri og AC-motorer. Styres med fjernkontroll, trådløst eller med kabel, eller fra førerhus. Kan kjøres alene eller flere synkront. Hjulene velges etter underlaget, fra polyuretan og vulkollan til massive, superelastiske eller luftfylte. Kan bygges med løfteutstyr for paller og stålkonstruksjoner.
• Hybrid, 20 og 50 tonn: Går på strøm innendørs og diesel på lengre strekninger. Batteriet lades mens maskinen går på diesel. Brukes blant annet til å flytte former og spoler i produksjon.
• Skinnevogner, 1 til 700 tonn: Drives med batteri, strøm via kabel eller diesel. Flytter last på langs og på tvers mellom haller, og kan brukes i lakkbokser og ATEX-soner.
• Diesel, opptil 800 tonn: Kan styres i alle retninger og snur på liten plass. Vanlig på verft, i vindturbinfabrikker, på offshoreanlegg, i stålverk og støperier.

SPMT

SPMT står for Self-Propelled Modular Transporter, altså selvgående modulære transportører. Hver modul tar opptil 100 tonn, og modulene kobles sammen i bredden og lengden etter hvor stor og tung lasten er. Er lasten stor, men ikke spesielt tung, kan modulene kobles fleksibelt med hydraulikk og strøm i stedet for fast mekanisk forbindelse.

Hydraulikken holder lasteplanet i vater når underlaget er ujevnt, og høyde og vinkel kan justeres. Med et forhåndsprogrammert kjøre- og styremønster kan SPMT-en også gå automatisk.

Industritilhengere

Tilhengere for laster opptil 300 tonn som trekkes av traktor eller truck. De er et enklere og rimeligere alternativ når lasten ikke trenger eget drivverk, og brukes blant annet i glassindustri, forsvar og sementproduksjon.

Hvordan styres de?

DTA bygger med seks styremoduser. Den enkleste er vanlig styring på én aksel. Så kommer styring på begge aksler, krabbegang, 360 graders rotasjon, aksler som dreies 90 grader for sidekjøring, og til slutt mecanum-hjul som kan kjøre i alle retninger.

Det er styremodusen som avgjør om en last på 30 tonn kan snus på stedet eller kjøres sidelengs gjennom en port.

Alle kjøretøyene har nødstopp i hjørnene og på fjernkontrollen, arbeidslys, lydvarsling og CE-merking etter maskindirektivet. Som tillegg kan de få laserskanner som først bremser og så stopper når noe kommer i veien, støtfanger som stopper ved berøring, og dødmannsbryter.

Hvordan dette fungerer i praksis, går vi nærmere inn på i artikkelen Slik virker selvgående transportører.

Hva får du igjen?

Den største gevinsten er ofte sikkerhet. Med fjernstyring eller automatisk drift står ingen under eller tett inntil lasten mens den flyttes.

Det andre er plass. En transportør tilpasses hallen, ikke omvendt, og i mange tilfeller slipper du nye kranbaner eller faste installasjoner. Lasten kjøres jevnt og settes presist på plass, og det gir mindre risiko for skade på dyrt utstyr.

Og så er det ventetiden. Når kranen er opptatt, står ofte produksjonen. En AGV kan ta den faste flyttingen uten å vente på kran eller sjåfør.

Hvor brukes DTA?

Verft og jernbane er der DTA startet, og de er fortsatt blant de største bruksområdene. Her flyttes skrogseksjoner og jernbanevogner. Utstyret brukes også i luftfart, vindkraft, stål og støperi, kjernekraft, havner, bilindustri og næringsmiddelindustri.

Felles for alle er at lasten er tung, dyr eller vanskelig å håndtere, og at den skal flyttes innenfor eget område.

Datasentre

Datasentre er et område der Enerpac ser økende behov. Et datasenter består av tungt og kostbart utstyr som trafoer, aggregater, UPS-skap, batterirack, kjøleenheter og ferdige moduler. Mye av dette bygges og testes på fabrikk før det sendes ut, og mye skal på plass i bygg der det ikke finnes kran.

Her kombinerer Enerpac DTA med eget utstyr for tunge løft:

• AGV-er: For batteristrenger, UPS-moduler og kjøleenheter på pall eller ramme.
• Elektriske selvgående transportører: For aggregater, trafoer og komplette moduler.
• Motoriserte maskinskøyter: For UPS-rammer og tavleanlegg i trange rom.
• Hydrauliske portalkraner og jack-up-systemer: For løft der det ikke er takkran.

Bygger, leverer eller drifter du datasentre, tar vi gjerne en prat om hvordan utstyret kan flyttes tryggere.

Slik kommer du i gang

Riktig løsning avhenger av lasten og stedet den skal flyttes. Dette trenger vi å vite:

• Vekt og mål på lasten, og hvor tyngdepunktet ligger
• Om den skal flyttes inne, ute eller begge deler
• Underlaget, inkludert terskler og stigninger
• Ruten: lengde, bredde, svinger og porter
• Hvor ofte den skal flyttes
• Om du vil ha fjernstyring eller helautomatisk drift

Med dette på plass finner vi riktig type, kapasitet, drift og styremodus sammen med DTA.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på en AGV og en SPMT?
En AGV er førerløs og følger en rute. Den passer best når samme transport gjentas. En SPMT er bygget av moduler som kobles sammen etter lasten, og brukes gjerne til store enkeltflyttinger.

Hvor tungt kan DTA flytte?
Programmet går fra 1 til 1 200 tonn. Elektriske transportører tar opptil 600 tonn og dieseltransportører opptil 800 tonn. SPMT-moduler kobles sammen når lasten er tyngre.

Kan utstyret brukes ute?
Ja. AGV 30 tonn er laget for utendørs transport, og AGV-er kan navigere med GPS. Hybrid- og dieseltransportørene er laget for lengre strekninger og utearealer.

Må vi bygge om anlegget?
Som regel ikke. AGV-er kan navigere med laser eller kamera uten kabel eller magnetbånd i gulvet, og fjernstyrte transportører trenger ingen faste installasjoner. Unntaket er skinnevogner, som går på skinner.

Hvem tar service?
Det gjør vi. Hydraulikkteknikk AS tar service på DTA-utstyr.