Hva er tungt i et datasenter?

Selve serverne er sjelden problemet. Det er utstyret rundt dem som veier:

• Trafoer: Kan veie mange tonn og står ofte i egne rom med begrenset tilkomst.
• Aggregater: Nødstrømsaggregater som skal stå stødig og presist på fundamentet.
• UPS-skap og batterirack: Mange enheter, tunge hver for seg og følsomme for slag og vibrasjon.
• Kjøleenheter: Lange og uhåndterlige, ofte med høyt tyngdepunkt.
• Tavleanlegg: Lange rekker som skal stå helt på linje.
• Ferdige moduler: Enheter som bygges og testes på fabrikk og settes inn som én del.

Dette gjør jobben krevende

Enerpac peker på de samme utfordringene igjen og igjen når tungt utstyr skal inn i et bygg:

• Trange porter og ganger: Byggene er sjelden tegnet for at en trafo på 16 tonn skal inn. Lange enheter trenger i tillegg plass til å snu.
• Ingen takkran: Mange rom har lav takhøyde eller kran bare i deler av bygget. Da blir man avhengig av mobilkran utenfra eller improviserte løsninger.
• Gulvet tåler ikke punktlast: En truck legger hele vekten på noen få punkter. Det kan være mer enn gulvet er dimensjonert for, særlig på dekker og nystøpte gulv.
• Lasten tåler lite: Batterirack og UPS-skap er følsomme for vibrasjon, og høye, smale enheter kan velte om de vippes.
• Klemfare: Den siste halvmeteren er ofte den farligste, når lasten skal justeres på plass med folk rundt.
• Venting: Når kranen er opptatt eller kommer på feil dag, står resten av jobben.

Løsningene

De fleste jobber løses med en kombinasjon av utstyr. Det er naturlig å dele det inn etter hva som skal gjøres.

Løfte uten takkran

• Hydrauliske portalkraner (gantry): Teleskopiske løftetårn som settes opp rundt lasten og løfter den rett opp. Med skinner kan lasten også flyttes et stykke sideveis. Godt egnet for trafoer, aggregater, store UPS-moduler og ferdige moduler der det ikke finnes kran.
• Jack-up: Lasten løftes nedenfra i korte trinn, med stabling under for hvert trinn. Det går saktere enn med kran, men er svært stabilt og fungerer der det ikke er plass til noe over lasten.

Flytte bortover

• Glidesystemer (skidding): Lasten skyves langs skinner med hydrauliske skyve- og trekkenheter. Godt egnet for korte, rette strekninger i trange rom, som korridoren inn til et trafo- eller aggregatrom.
• Motoriserte maskinskøyter: En drevet skøyte med fjernkontroll og medløpere under resten av lasten. Kompakt, og brukes gjerne til UPS-rammer og tavleanlegg over korte avstander.
• Elektriske transportører fra DTA: For aggregater, trafoer og komplette moduler. Akslene fordeler vekten, flere enheter kan kjøres synkront, og hjulene velges for å skåne gulvet.
• AGV-er fra DTA: For faste, gjentatte flyttinger av batteristrenger, UPS-moduler og kjøleenheter. Enerpac påpeker selv at en AGV sjelden er riktig valg for de aller største trafoene og aggregatene. Der er tyngre transportører bedre.

Løfte kontrollert med kran

• Synkronløft under kroken: Finnes det kran, men lasten er stor, skjev eller kostbar, fordeler synkrone løfteenheter under kroken vekten jevnt og hindrer at lasten tipper.
• Flerpunktsløft: En synkronpumpe styrer flere løftepunkter samtidig, slik at store enheter holder seg i vater under løft og plassering.

Eksempel: Fire trafoer på 16 tonn ned i en kjeller

Enerpac har beskrevet en jobb fra London der riggefirmaet D. Turner & Son skulle flytte fire trafoer på 16 tonn. Hver trafo var 4 meter lang, 2,2 meter høy og 1,8 meter bred. De skulle gjennom en korridor på 20 meter og ned en nivåforskjell på 3 meter.

Trafoene ble skjøvet langs korridoren med et glidesystem fra Enerpac (LH400) på teflonbelagte puter. En pumpe med delt oljestrøm sørget for at gliderskinnene gikk helt synkront. Nivåforskjellen ble tatt med en plattform på spredebjelker, klatrejekker og stabling.

Trafoene kom på plass uten kran, i et rom med svært begrenset tilkomst. Det er den typen jobb datasentre er fulle av.

Slik velger du metode

Enerpac anbefaler å se på mer enn løftekapasitet. Disse spørsmålene avgjør valget:

• Hvor tung og stor er lasten, og hvor ligger tyngdepunktet?
• Skal den flyttes én gang, eller er det en fast del av produksjonen?
• Hvor trangt er det, og hvor høyt er det under taket?
• Hva tåler gulvet?
• Hva koster løsningen totalt, når du tar med rigging, tid og risiko?

For en enkeltjobb holder det ofte med portalkran, glidesystem eller jekker. Gjentas flyttingen hver uke, for eksempel hos en som bygger moduler, kan en AGV eller fast transportør lønne seg.

Hva vi kan hjelpe med

Hydraulikkteknikk AS er offisiell distributør for Enerpac i Norge, også for DTA-teknologien. Vi hjelper med å velge og dimensjonere utstyret, leverer det og tar service. Vi er autorisert servicepartner for Enerpac og tar også service på DTA-utstyr.

Vil du lese mer om selvgående transportører, finner du det i Alt du trenger å vite om DTA og Slik virker selvgående transportører.

Ofte stilte spørsmål

Kan en portalkran brukes innendørs?
Ja. Den er laget nettopp for steder uten takkran, og trenger bare plass til tårnene og skinnene rundt lasten.

Hva er forskjellen på glidesystem og maskinskøyter?
Et glidesystem skyver lasten langs skinner og passer for svært tunge laster på korte, rette strekninger. Maskinskøyter ruller lasten og er raskere å sette opp. De brukes gjerne til enheter som UPS-rammer og tavleanlegg.

Hvordan unngår vi å skade gulvet?
Ved å fordele vekten. Transportører med flere aksler og riktig hjulmateriale gir lavere punktlast enn en truck, og glidesystemer fordeler lasten over skinnene. Sjekk alltid hva gulvet tåler før løftet planlegges.